Barn lærer hele tiden. Ikke bare når vi setter oss ned for å lære dem noe, men når de leker, spør, observerer, krangler, prøver, mislykkes, får hjelp og prøver igjen. Mye av det viktigste et barn lærer, skjer midt i helt vanlige dager.

Barn lærer gjennom å gjøre

Barn trenger erfaring. Det holder ikke alltid å forklare hvordan noe skal gjøres. De må få prøve selv.

Et lite barn lærer ikke først og fremst å helle melk fordi vi forteller hvordan kartongen skal holdes. Barnet lærer ved å prøve, søle litt, justere og prøve igjen. Det samme gjelder mye annet: å kle på seg, vente på tur, løse konflikter, bygge noe, sykle eller finne ordene for det man føler. 

Derfor er det viktig at barn får tid til å øve, også når det hadde gått raskere om vi voksne bare gjorde det for dem. Hjelp når barnet trenger det, men prøv gjerne å la barnet gjøre så mye som mulig selv.

Hvorfor er lek så viktig?

For barn er lek en av de viktigste måtene å utforske verden på. Når barn bygger, tegner, later som, klatrer eller finner på regler sammen, trener de på mange ting samtidig. De bruker språk, fantasi, kropp, problemløsning og samarbeid. Lek gir også barnet mulighet til å prøve ut ideer uten at det nødvendigvis finnes et riktig svar. 

Det betyr ikke at voksne alltid må organisere leken eller finne på aktiviteter. Ofte trenger barn først og fremst tid, plass og muligheten til å komme i gang.

Barn lærer mye ved å se på oss

Barn følger med. De legger merke til hvordan vi snakker til andre, hva vi gjør når vi blir frustrerte, hvordan vi løser uenigheter og hvordan vi behandler mennesker rundt oss. Det betyr ikke at foreldre må være perfekte rollemodeller. Barn kan også lære noe viktig av å se voksne gjøre feil og reparere dem.

Du kan for eksempel si: Jeg ble irritert og snakket for hardt til deg. Det skulle jeg ikke ha gjort. Jeg prøver igjen. Da viser du barnet noe om ansvar, relasjoner og hvordan man kan rette opp når noe går galt.

Hvorfor må barn gjøre det samme så mange ganger?

Fordi gjentakelse er en viktig del av læring. Små barn kan ville lese den samme boken hver kveld, leke den samme leken igjen og igjen eller stille det samme spørsmålet mange ganger. For voksne kan det føles ensformig. For barnet kan det være en måte å forstå mer på. Når noe gjentas, blir det gradvis mer kjent og lettere å mestre.

Det gjelder også ferdigheter vi kanskje synes barnet «burde ha lært nå». Å klare noe én gang betyr ikke nødvendigvis at barnet klarer det hver gang, særlig når barnet er trøtt, sulten, stresset eller opprørt.

Hvor mye skal jeg hjelpe?

Det kommer an på barnet og situasjonen. Hvis oppgaven er for lett, lærer barnet kanskje lite nytt. Hvis den er altfor vanskelig, kan barnet bli frustrert og gi opp. Ofte lærer barn godt når de får prøve noe som nesten går, men trenger litt hjelp underveis. Kanskje barnet klarer å ta på buksen selv, men trenger hjelp med knappen. Kanskje de vet hva de vil si til en venn, men trenger hjelp til å finne de første ordene. Da kan du støtte akkurat nok til at barnet kommer videre, uten å ta over hele oppgaven. Etter hvert kan du trekke deg litt tilbake.

Hva gjør jeg når barnet gir opp?

Noen barn blir raskt frustrerte når noe ikke går med en gang. Da kan vi bli fristet til å løse problemet for dem. Noen ganger trenger barnet selvfølgelig hjelp. Men andre ganger kan det holde å være i nærheten og hjelpe barnet til å holde ut litt lenger. Du kan si: Dette var vanskelig. Vil du prøve én gang til, eller skal jeg hjelpe deg litt?

Må jeg hele tiden stimulere barnet mitt?

Nei. Barn trenger ikke at hvert øyeblikk brukes til læring. De trenger også pauser, kjedsomhet, fri lek og tid hvor ingen voksne forsøker å gjøre situasjonen «utviklende». Barn er naturlig opptatt av å forstå verden rundt seg. Hverdagen byr allerede på enorme mengder informasjon og erfaring. Du trenger derfor ikke gjøre foreldrerollen til et undervisningsprosjekt. Det å lage mat sammen, gå til butikken, snakke i bilen, vanne planter eller vente på bussen kan gi like mye læring som en planlagt aktivitet.

Utvikling skjer i ulikt tempo

Barn utvikler seg forskjellig. Noen snakker tidlig. Andre bruker lengre tid. Noen er forsiktige i nye situasjoner, mens andre kaster seg inn i dem. Noen trenger mye støtte for å komme i gang med noe nytt. Det er lett å sammenligne barn, men utvikling følger ikke en helt jevn linje. 

Barn kan også ta store steg på ett område samtidig som utviklingen går saktere på et annet. Derfor er det mer nyttig å følge med på barnets utvikling over tid enn å sammenligne enkeltferdigheter med andre barn.

Hvis du er bekymret for utviklingen, er det selvfølgelig riktig å ta det opp med helsestasjon, barnehage, skole eller annet fagpersonell.

Det viktigste skjer i hverdagen

Foreldre trenger ikke å kunne alt om barns utvikling for å støtte barnet sitt godt. Mye handler om ganske enkle ting: å være tilgjengelig, snakke sammen, gi barnet tid til å prøve, hjelpe når det trengs og gi rom for lek og utforskning. Ofte kommer man langt med å være tilgjengelig, følge med på hva barnet prøver å få til, og hjelpe akkurat passe mye underveis.