De fleste foreldre har opplevd det. Et barn som er så sint, lei seg eller frustrert at det virker nesten umulig å nå inn. I slike øyeblikk er det lett å tenke at barnet må lære å roe seg selv. Men evnen til å regulere sterke følelser utvikles gradvis gjennom barndommen. Særlig små barn trenger ofte mye hjelp fra voksne. Det kalles ofte samregulering.

Noen beskriver det som at barnet «låner nervesystemet ditt». Det er et bilde på at barnet bruker den voksnes ro, stemme, kroppsspråk og tilstedeværelse som støtte når følelsene blir for store.

Hva skjer når barnet blir overveldet?

Når et barn blir veldig sint, redd eller fortvilet, skjer det mye i kroppen samtidig. Pulsen kan øke, kroppen kan bli anspent, og barnet kan få vanskeligere for å lytte, tenke eller ta inn det vi sier. Det er derfor vi ofte opplever at lange forklaringer ikke fungerer midt i et følelsesutbrudd. Barnet kan rett og slett være for overveldet akkurat da. I slike situasjoner kan det hjelpe at den voksne snakker litt roligere, bruker færre ord og holder seg i nærheten. Og kanskje setter en tydelig grense hvis det trengs. Vi kan si noe sånt som: Jeg er her. Det ser ut som du er veldig sint nå. Jeg lar deg ikke slå. Noen ganger kan det være nok.

Hva betyr det at barnet «låner» roen din?

Barn orienterer seg mye etter de voksne rundt seg. Hvis den voksne blir veldig stresset, sint eller uforutsigbar, kan situasjonen lettere eskalere. Hvis den voksne klarer å være noenlunde rolig og tydelig, kan det gjøre det lettere for barnet å finne tilbake til ro.

Det betyr ikke at barnet alltid roer seg raskt bare fordi du er rolig. Noen ganger tar det tid. Noen ganger blir barnet enda sintere først. Og noen ganger er du selv for stresset til å være særlig rolig. Samregulering handler ikke om å «fikse» følelsen. Det handler om å hjelpe barnet gjennom den.

Samregulering betyr ikke å gi etter

Det er fullt mulig å være støttende og samtidig holde fast på en grense. Du kan si: Jeg ser at du er sint. Jeg lar deg ikke slå. Eller: Du vil veldig gjerne ha mer skjerm. Skjermen er ferdig for i dag. Barnet kan fortsatt protestere. 

At du møter følelsen, betyr ikke at barnet får bestemme utfallet. Barnet kan få være sint eller skuffet, samtidig som du holder fast på grensen og stopper det som ikke er greit.

Hvordan lærer barnet å regulere seg selv?

Barn lærer selvregulering gjennom mange erfaringer. De opplever at de blir sinte og roer seg igjen, at de blir redde og får hjelp, og at de blir frustrerte, men finner en vei videre. Etter hvert utvikler barnet flere egne måter å håndtere sterke følelser på. De kan begynne å trekke seg unna når de trenger en pause, bruke ord i stedet for å slå, be om hjelp, puste roligere eller vente litt lenger. Denne utviklingen skjer gradvis, og barn trenger ulik mengde støtte

underveis.

Hva hvis barnet ikke vil ha trøst?

Ikke alle barn ønsker nærhet når de er overveldet. Noen vil sitte på fanget, mens andre ikke vil bli tatt på. Noen trenger at du er helt nær, mens andre trenger litt avstand. Du kan derfor tilby kontakt uten å presse: Jeg sitter her hvis du trenger meg. Eller: Vil du ha en klem, eller vil du være litt i fred? Å støtte et barn betyr ikke alltid å komme nærmere. Noen ganger betyr det å være tilgjengelig uten å trenge seg på.

Hva hvis jeg selv blir overveldet?

Det skjer. Barns sterke følelser kan vekke sterke følelser i oss voksne også. Da kan det være nyttig å legge merke til hva som skjer i deg før du prøver å hjelpe barnet. Kanskje du må senke stemmen, sette deg ned, puste litt eller bytte med en annen voksen hvis det er mulig.

Og noen ganger går det ikke så bra. Kanskje du roper, eller kanskje du sier noe du angrer på. Da kan du reparere etterpå. Jeg ble veldig sint i stad og ropte til deg. Det skulle jeg ikke ha gjort. Jeg skal prøve å håndtere det annerledes neste gang. Du trenger ikke forklare deg bort eller gjøre barnet ansvarlig for reaksjonen din. Det holder å ta ansvar for din del.

Barn lærer over tid

Evnen til å regulere følelser utvikles gjennom mange små erfaringer. Noen dager går det fint, andre dager gjør det ikke det. Over tid får barnet erfaring med voksne som forsøker å forstå, setter grenser når det trengs og hjelper barnet gjennom sterke følelser. Gradvis får barnet flere egne måter å håndtere det som skjer på innsiden.