De fleste familier har regler, enten de er uttalt eller ikke. Noen handler om sikkerhet. Noen handler om hvordan vi behandler hverandre. Andre handler om praktiske ting i hverdagen. Regler kan gjøre livet lettere fordi barnet slipper å gjette hva som gjelder. Men flere regler er ikke nødvendigvis bedre.

Ofte er det mer nyttig å spørre: Hvilke regler trenger vi faktisk i vår familie?

Hva er forskjellen på en regel og en grense?

En regel er noe som gjelder over tid. Vi vasker hendene før vi spiser eller Vi bruker hjelm når vi sykler.

En grense settes ofte i selve situasjonen: Jeg lar deg ikke slå broren din.

Regler forteller barnet noe om hvordan familien fungerer. Grenser hjelper oss å håndtere det som skjer akkurat nå. Begge deler kan være viktige, men vi trenger ikke lage en regel for alt.

Hvor mange regler trenger barn?

Det viktigste er ikke å ha mange regler, men at de reglene dere har er tydelige og meningsfulle. Hvis et barn hele tiden må forholde seg til mange små regler, kan det bli vanskelig å huske hva som egentlig er viktig. Det kan derfor være nyttig å skille mellom det som faktisk betyr noe, og det som først og fremst handler om hvordan vi voksne helst vil ha ting. Må barnet sitte på akkurat den måten ved bordet? Må rommet være ryddet hver kveld? Må jakken alltid henges på samme knagg? Noen ganger er svaret ja. Andre ganger oppdager vi at vi har laget en regel av en preferanse.

Når vi har få og tydelige regler, blir det lettere å være konsekvente på det som faktisk betyr noe.

Hva bør reglene handle om?

Gode regler har gjerne en tydelig hensikt. De kan handle om trygghet: Vi holder en voksen i hånden når vi krysser veien. De kan handle om omsorg for andre: Vi får være sinte, men vi får ikke slå. Eller om ting som gjør hverdagen lettere: Vi legger skolesekken på plass når vi kommer hjem. 

Barn trenger ikke nødvendigvis en lang forklaring hver gang, men det er fint om regelen gir mening.

Må reglene alltid være like?

Ikke nødvendigvis. En regel kan være god selv om den noen ganger må tilpasses situasjonen. Kanskje leggetiden er senere når dere har besøk. Kanskje barnet får spise foran TV-en når det er sykt, selv om dere vanligvis spiser ved bordet. Det gjør ikke regelen verdiløs. Barn kan lære at regler finnes, og samtidig at voksne vurderer situasjonen. Det viktige er at reglene ikke endres helt tilfeldig eller bare fordi protestene blir store.

Skal barnet være med og bestemme reglene?

Noen ganger, ja. Særlig eldre barn kan ha mye å bidra med når familien skal finne gode løsninger på ting som skjermbruk, rydding, lekser eller morgenrutiner. Hvis barnet får være med og tenke, kan det også bli lettere å forstå hvorfor en regel finnes. Men barn trenger ikke være med og bestemme alle regler. Noen ting er de voksnes ansvar. Et lite barn trenger for eksempel ikke være enig i at man skal sitte i bilstol. Barnet trenger en voksen som bestemmer at det er slik. Medvirkning betyr ikke at barnet skal ha ansvaret for alle beslutninger.

Hva gjør jeg når barnet ikke følger regelen?

Først kan det være nyttig å spørre hvorfor. Har barnet glemt? Forstod barnet hva regelen betydde? Er regelen for vanskelig å følge akkurat nå? Eller ønsker barnet ganske enkelt noe annet? 

Små barn trenger ofte mye hjelp til å gjøre det vi forventer av dem. Det holder ikke alltid å si regelen én gang og tenke at barnet nå skal klare resten selv. Hvis regelen er Vi rydder lekene før vi legger oss, kan et lite barn kanskje trenge at du begynner sammen med det. Hvis regelen er Vi slår ikke, må du kanskje fysisk stoppe barnet når følelsene blir for store. Å ha en regel betyr ikke at barnet automatisk har ferdighetene til å følge den hver gang.

Må det få en konsekvens?

Ikke alltid. Hvis et barn ikke følger en regel, trenger vi ikke automatisk å legge til en straff. Noen ganger følger konsekvensen naturlig av situasjonen. Hvis barnet kaster en leke på andre, kan leken tas bort akkurat da. Hvis sykkelhjelmen ikke tas på, kan barnet ikke sykle. Andre ganger trenger barnet bare en påminnelse eller hjelp til å komme tilbake på sporet.

Vi vil ikke at barnet skal være redd for å bryte en regel. Vi ønsker at barnet gradvis skal forstå hvorfor regelen finnes og etter hvert klare mer selv.

Regler skal hjelpe familien

En regel bør ha en tydelig hensikt. Den kan handle om trygghet, hensyn til andre eller om å gjøre hverdagen mer oversiktlig. Hvis en regel stadig skaper mye konflikt, kan det være nyttig å stoppe opp og se nærmere på den. Er regelen viktig nok til å stå fast på? Er den tydelig for barnet? Er den realistisk ut fra barnets alder og det barnet faktisk klarer?

Noen ganger trenger barnet mer hjelp til å følge regelen. Andre ganger trenger vi voksne å formulere den tydeligere eller justere den. Regler skal ikke finnes bare fordi «sånn har vi alltid gjort det». De skal ha en funksjon i familien. Når de er få, forståelige og meningsfulle, blir det lettere for barnet å vite hva som forventes, og lettere for oss voksne å vite hva som faktisk er viktig å stå fast på.